Ferie – rettigheter og plikter

Ansattes ferierett er arbeidsgivers ferieplikt. Denne artikkelen handler om lover og regler knyttet til ferie generelt.
Feriepenger – rettigheter og plikter

(1) Innledning – ansattes ferierett

Ansattes rett til å ta ut lønnet ferie, er hjemlet i ferieloven. Det er arbeidsgiver som bestemmer når ferien skal avvikles, men det man bestemmer må ligge innenfor ferielovens rammer. Ferieloven § 7 setter visse begrensninger i hva arbeidsgiver kan bestemme.


Feriens lengde

Ferieloven regner konsekvent med 6-dagers uke. Ferietiden er 25 virkedager (4 uker og 1 dag) etter ferieloven. Arbeidsgiver har plikt til å påse at arbeidstaker tar full ferie, hvilket betyr at arbeidstaker ikke kan si nei til å avvikle ferien. Unntak er Ferielovens § 5 nr 6 der vedkommende har opptjent så lite feriepenger i løpet av fjoråret at feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet i ferien.


Lengre ferie hvis tariffavtale

Arbeidstakere som arbeider i virksomheter bundet av tariffavtaler, har rett til ekstra ferie i 5 virkedager etter avtalene. Sammen med ferielovens 25 virkedager vil disse arbeidstakerne ha 30 virkedager eller 5 ukers ferie.


Retten til ekstraferie

Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret skal gis ekstraferie på 6 virkedager (1. uke ). 


(2) Kun ansatte har ferierett


Hvem omfattes av loven?


Alle som er arbeidstakere, personer som utfører arbeid for andre. Loven tar ikke hensyn til hvor lenge en person har vært i arbeidsforholdet.


Hvem utelukkes fra loven?

Selvstendige næringsdrivende, oppdragsmottakere, visse frilansarbeidere og kontraktører.


Opptjeningsår og ferieår


• Ferieår = 2021
• Opptjeningsår = 2020

Inntekten i opptjeningsåret får betydning for feriepengeutbetalingen i ferieåret. Tiden man har arbeidet i opptjeningsåret er uten betydning for antall feriedager i ferieåret.


(3) Arbeidsgivers ferieplikt

Arbeidsgiver har ansvar for at den ansatte faktisk tar ut den ferien etter minimumsbestemmelsene man finner i ferieloven. Men det finnes muligheter til å skyve deler av ferien over til neste år.

Det er arbeidsgiver som bestemmer når ferien skal avvikles, men det man bestemmer må ligge innenfor ferielovens rammer. Ferieloven § 7 setter visse begrensninger i hva arbeidsgiver kan bestemme.

Feriepenger er oppgavepliktig i det øyeblikket feriepengene utbetales

Selv om det er fritak for forskuddstrekk for ordinær utbetaling av feriepenger, så skal det like fullt registreres på den ansatte som en skattepliktig ytelse, og det skal beregnes arbeidsgiveravgift.


(4) Når skal ferie avholdes

Det er arbeidsgiver som bestemmer når ferien skal avvikles, men det man bestemmer må ligge innenfor ferielovens rammer. Ferieloven § 7 setter visse begrensninger i hva arbeidsgiver kan bestemme. Kort oppsummert kan det sammenfattes i følgende tabell:

Type ferie som avviklesTidsrommetUttak
Hovedferie1.6 – 30.93 uker i sammenheng
Restferie ferielovenHele året1 uke og 1 dag samlet
(7 virkedager)
Restferie 5 ukers ferieHele året4 dager (5 virkedager)


Hovedferie

Arbeidstaker kan etter Ferieloven § 7 nr 1, kreve at 18 virkedager hovedferie (3 uker) gis i tidsrommet 1. juli – 30. september.

Når bestemmelsen nevner hovedferie som omfatter 18 virkedager, betyr dette at ferien kan kreves i sammenheng.

Bestemmelsen bruker uttrykket ”kan kreve”.. dette er gjort for å få fram at arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale å legge hovedferien til andre tider av ferieåret. Bestemmelsen innebærer at der arbeidstaker vil ferie 3 uker i tidsrommet 1. juni – 30. september, må han framsette krav om det. Arbeidsgiver er ikke på eget initiativ forpliktet til å legge hovedferien på 18 virkedager til ovennevnte periode. Det er ikke satt noen frist for når arbeidstaker senest må framsette et slikt krav. Arbeidsgiver må derfor være forberedt på at arbeidstaker kan framsette et slikt krav. Det er rimelig å anta at kravet senest kan framsettes 3 uker før 30. september. Arbeidstaker kan framsette kravet enten muntlig eller skriftlig.

Den avtalefestede ferien får ingen innvirkning på hovedferien.


Over 60 år

Arbeidstakere over 60 år har rett på en uke ekstra ferie, og en slik ansatt har rett på 4 uker ferie i sammenheng i hovedferieperioden. Dersom de første 3 ukene fastsettes først, kan 60 åringen senere, med 2 ukers varsel, enten legge en ekstra ferieuken i forkant eller i etterkant av 3 ukers perioden. Arbeidsgiver kan imidlertid på forhånd avtale eller avklare med 60 åringen at den ekstra ferieuken ikke legges sammen med 3 ukers ferien.


Restferie

Ferieloven § 7 nr 2 inneholder bestemmelse om restferien. Etter loven utgjør restferien 7 virkedager (en uke og en dag). Bestemmelsen angir tidsrammen for avvikling av den del av den årlige feriefritid som ikke omfattes av reglene om hovedferie, det vil si 7 virkedager.

Arbeidstaker kan kreve at restferien på 7 virkedager gis samlet innenfor ferieåret. Dette betyr at arbeidsgiver ikke kan trumfe gjennom en oppdeling av ferien mot arbeidstakers vilje. At arbeidstaker kan kreve at restferien gis samlet, betyr at arbeidstaker må framsette krav om dette.

Arbeidstaker kan ikke kreve å få ta ut ferie i enkeltdager. Arbeidsgiver kan heller ikke pålegge uttak på enkeltdager. Partene kan imidlertid avtale at ferien eller deler av denne skal kunne tas ut som enkeltdager.


(5) Hva med nyansatte?


Fradrag i feriedager

Ferieloven § 5 nr 3 inneholder bestemmelser om at arbeidstaker har krav på ferie uavhengig av hvor lenge vedkommende har vært ansatt i virksomheten. Man opptjener med andre ord aldri feriefritid, kun feriepenger. Bestemmelsen innebærer at alle arbeidstakere som tiltrer ny stilling i ferieåret, i utgangspunktet har krav på feriedager i samme år – uten rett på feriepenger.

Arbeidstaker som tiltrer ny jobb senest 30. september har rett til full feriefritid (4 uker og 1 dag) i ferieåret. Arbeidstaker som tiltrer etter dette tidspunkt (f.o.m. 1. oktober), har rettslig sett kun rett til ferie i en uke. Dette gjelder selv om arbeidstaker ikke ar avviklet ferie i det hele tatt hos tidligere arbeidsgiver.

En arbeidstaker som bytter jobb, for eksempel 1. oktober, og som ikke har avviklet noe ferie tidligere i året, risikerer å miste en del ferie. Det vil si det er kun retten til feriefritid vedkommende mister, ikke pengene. Feriepengen vil aldri bli borte. De er opptjent året i forveien og i inneværende åt og skal utbetales til arbeidstaker ved fratreden i henhold til ferielovens § 11 nr 3.

Ferieloven § 5 nr 3 annet ledd slår fast at arbeidstaker ved nyansettelse kan kreve feriefritid i den utstrekning det godtgjøres at full ferie ikke allerede er avviklet hos annen arbeidsgiver tidligere i ferieåret.

Ny arbeidsgiver kan dermed ta hensyn til ferie arbeidstaker har avviklet hos den tidligere arbeidsgiveren samme ferieår. Man kan altså la tidligere ferie dette ferieåret gå til fradrag.

Regelen har en bevisbyrdefunksjon, det vil si at den nye arbeidsgivers plikt til å gi feriefritid ikke inntrer før det godtgjøres at vedkommende arbeidstaker har ferie til gode. Det er altså arbeidstaker som må dokumentere/sannsynliggjøre at han har rett til feriefritid.


(6) Hva hvis arbeidstaker blir syk?


Syk før ferie starter

Arbeidstaker som blir syk før ferien begynner, kan kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Det er en forutsetning for dette at arbeidstakeren er helt arbeidsufør. Kravet om utsettelse av ferien må dessuten fremmes senest siste arbeidsdag vedkommende arbeidstaker skulle hatt før ferien, og det må ledsages av en legeerklæring.


Syk i ferien

En arbeidstaker som blir syk i ferien kan kreve denne delen av ferien utsatt.

Arbeidsuførheten må ha vart i minst 1 dag i ferien. Sykedager før eller etter ferien teller ikke med. Arbeidsuførheten må dessuten dokumenteres med legeerklæring, og krav om ny ferie må fremsettes umiddelbart etter at arbeidet er gjenopptatt.

Arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør minst 1 virkedag i ferien kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret.


Om ordningen

Det er arbeidstakers uførhet som kan gi grunnlag for utsettelse. Om ektefelle, barn eller slektninger for øvrig er syke, gir ikke dette grunnlag for at arbeidstakeren skal få utsatt ferien.

Ikke all arbeidsuførhet gir grunnlag for å kreve ferien utsatt. Man må være 100 % arbeidsufør. En arbeidstaker som for eksempel blir 50 % sykmeldt, har ingen rett til å kreve ferien utsatt.

Ferie som er fastsatt til tiden 1. juni – 30. september og som utsettes, kan ikke kreves avviklet på et senere tidspunkt i hovedferieperioden (1. juni – 30. september). Når ferien for øvrig kan plasseres, avgjøres av arbeidsgiver.

Det er ikke anledning til å utbetale feriedager som ikke er avviklet på grunn av sykdom. Feriedagene må overføres til neste år og avvikles sammen med neste års ferie. Dette gjelder ikke de avtalefestede feriedagene. Der følger partene avtalen.


(7) Overføre ferie til neste år


Ferieloven

Arbeidsgiver og arbeidstaker har anledning til skriftlig å inngå avtale om overføring av ferie. Imidlertid er det en begrensning i overføringen. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om å overføre 12 virkedager til det påfølgende ferieår. 12 virkedager er to uker. Bruken av uttrykket » til det påfølgende ferieår » innebærer at man ikke kan avtale å samle opp ferie over tid, for eksempel en femårs periode. Å kunne inngå avtale om å overføre ferie er ikke avhengig av at arbeidstaker har opptjent feriepenger. Dette innebærer at også en nyansatt kan inngå avtale med sin arbeidsgiver om å overføre ferie til neste ferieår.

Når det gjelder de som har 5 ukers ferie er muligheten for antall dager man kan overføre til sammen 17 virkedager.

Ingen av partene kan kreve at ferien overføres. Man må være enige om dette, videre må avtalen inngås skriftlig.

Det er ikke anledning til å løse inn ikke avviklet ferie i penger. Dette gjelder den lovfestede ferien på 4 uker og 1 dag samt den ekstra ferieuken til 60 åringer. Det blir gjort unntak der ferie ikke blir avviklet på grunn av sykdom og foreldrepermisjon.


(8) Hvilke lover gjelder, og hvor finner man mer info?

Arbeidstilsynets sider
Arbeidstilsynet har utarbeidet en egne faktasider om ferie og feriepenger.

Her får du svar på når ferie skal avholdes, hvor my ferie du har krav på, hva med sykdom i ferien, hva har man krav på i feriepenger, når skal feriepenger utbetales mm.

Faktaside om ferie
http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78188

Faktaside om feriepenger
http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78190

Lovdata
I ferieloven
 kan du få opplysninger om hvilke regler som gjelder: www.lovdata.no

Søk på Ferie og velg Ferieloven.

Altinn:

https://www.altinn.no/starte-og-drive/arbeidsforhold/permisjoner-og-ferie/ferie/

https://www.altinn.no/starte-og-drive/arbeidsforhold/lonn/feriepenger/


(9) Ofte stilte spørsmål om ferie

  • Når kan vi ta ferie? Svar: Hovedferien (3 uker sammenhengende) skal tas innenfor 01.06 – 30.09. Restferie kan tas hele året.
  • Hvor mange feriedager kan den ansatte overføre til neste år? Hovedregel for ansatte med 10,2% feriepenger er at de kan overføre 12 virkedager etter avtale med arbeidsgiver. Ansatte med 12% feriepenger kan overføre 17 virkedager etter avtale med arbeidsgiver.
  • Kan den ansatte få utbetalt lønn for feriedager som ikke er avviklet? Bare der ferie ikke blir avviklet på grunn av sykdom og foreldrepermisjon.
  • Hvem omfattes av ferieloven? Alle som er arbeidstakere, personer som utfører arbeid for andre. Loven tar ikke hensyn til hvor lenge en person har vært i arbeidsforholdet.
  • Hvem utelukkes fra loven? Selvstendige næringsdrivende, oppdragsmottakere, visse frilansarbeidere og kontraktører.

Legg igjen en kommentar

Del dette innlegget

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email
Inngående saldo

Hvordan bokføre inngående saldo?

Et regnskapsår bygger på kontinuitet fra forrige regnskapsår. Regnskapets balansetall fra fjoråret skal være lik inngående saldo i årets regnskap.

Hva er EHF-faktura?

Hva er EHF-faktura?

Elektronisk handelsformat (EHF) er et dataformat for elektronisk utveksling av handelsdokumenter i Norge.

Abonner på vårt nyhetsbrev!

Fyll inn detaljene, så hører du fra oss!