Regnskapsprogram

Regnskapsprogram fra Matrix elskes av kundene.

Regnskapsprogram som er enkelt å komme i gang med, og en fryd å bruke. Matrix leverer et svært godt regnskapsprogram for bokføring av bilag, rapportering, skriv merverdiavgiftsoppgaver, spesifisert næringsoppgave og mye mer. En unik regnskapssupport gir deg tilgang til autoriserte regnskapsførere når du trenger det. Faktureringsprogrammet er inkludert også. Prøv gratis i 30 dager med knappen under.

 

Start nå – gå til bestilling

 

Matrix Regnskapsprogram

Matrix Regnskapsprogram er et befriende enkelt økonomisystem som passer for alle slags virksomheter – både næringsdrivende, aksjeselskap, foreninger mv.

fra kr 100,-  pr. måned

Matrix Regnskapsprogram

  • Lett å starte, lett å bruke
  • Få regnskapshjelp når du trenger det gjennom vår regnskapssupporttjeneste
  • Kan kjøres på flere maskiner med skytjeneste
  • Merverdiavgiftsoppgjør lekende lett
  • Import av kunde-, leverandør- og varelister
  • Avdelingsregnskap
  • Prosjektregnskap (tilleggsmodul til Matrix regnskapsprogram)
  • Flerklient (tilleggsmodul til Matrix regnskapsprogram)
  • Bookingsystem (tilleggsmodul til Matrix regnskapsprogram)
  • Mange kontoplaner å velge blant (se liste)
  • Bokførte bilag kan rettes inntil man skriver merverdiavgiftsoppgaven eller sperrer perioden
  • Kjør regnskap for flere perioder samtidig
  • Begynn på nytt år selv om forrige år ikke er avsluttet ennå
  • Rapporter rett til Excel, skriver, pdf eller e-post
  • God brukermanual medfølger
  • Smarte valutafunksjoner
  • Programoppdateringer gjøres enkelt direkte i regnskapsprogrammet
  • Suveren teknisk support inkludert
  • Se skjermbilder av Matrix Økonomisystemher
  • SAF-T (Standard Audit File Tax) er implementert som en av de første i Norge

Du kan starte med Matrix umiddelbart etter at du har registrert deg som kunde nedenfor.
Avtalevilkår og tekniske data finner du her.

 

Start nå med Matrix regnskapsprogram

 

Kontakt Matrix for mer informasjon om Matrix regnskapsprogram

Har jeg lov til å føre mitt eget regnskap?

Vi får ofte spørsmål om man har lov til å føre sitt eget regnskap. Svaret er et rungende JA. Alle kan føre regnskap for egen bedrift eller der hvor man er ansatt. Og du kan normalt droppe revisor når årlig omsetning er under 5 millioner kroner. Nærmere informasjon om kravene til revisor finner du på Altinn, eller kontakt Matrix.

Om regnskap

Hva er regnskap?

Regnskap er en oppstilling over inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld til aktører som selskaper, konsern, kommuner, stater og organisasjoner. Regnskapet er et hjelpemiddel til å vurdere den økonomiske stillingen til regnskapsobjektet. De to viktigste komponentene i et regnskap er balansen som er et øyeblikksbilde som viser den finansielle stillingen for eksempel pr 31/12, mens resultatet viser den økonomiske utviklingen mellom to perioder eller hvordan fortjenesten har fremkommet.[1] Det er flere interessenter til en bedrifts regnskap både internt og eksternt, for eksempel nåværende og potensielle eiere (investorer), myndigheter, ansatte, kunder og leverandører, banker og finansinstitusjoner, ledelsen og styret.

Det er avgjørende å bruke regnskapsprogram for å ha internkontroll.

Regnskapstyper

Det finnes to former for regnskap: Årsregnskap, som også kalles finansregnskap eller eksternregnskap, reguleres i Norge av Regnskapsloven og angir kriterier for hvem som er regnkapspliktige og dermed også plikter å levere årsregnskapet til Regnskapsregisteret i Brønnøysundregistrene. Det er også vanlig å utarbeide og offentliggjøre kvartalsregnskap eller tertialregnskap, som viser regnskapet for en mindre periode enn hele året.

Den andre regnskapstypen er driftsregnskap som også kalles internregnskap. Driftregnskap reguleres ikke av offentlig lovverk fordi dette er et kontroll- og oppfølgingsverktøy som bedriften bruker for egne formål f.eks i budsjetteringsprossessen og derfor ikke er pliktige til å offentliggjøre.

Resultat og balanse

Når all bokføring er utført i regnskapsprogrammet, så kan det settes opp et resultatregnskap. Ofte grupperer man sammen flere konti som hører naturlig sammen for å få bedre oversikt.

Balanseregnskapet består av kontogruppe 1 & 2, mens resultatregnskapet består av alle kontogrupper fra 3 til 8. Se kontoplan for def. av disse kontogrupper. Resultatregnskapet summeres opp til et driftsresultat.

Regnskapsprogrammet summerer resultat, samt og gjeld og egenkapital.

Alle bedrifter kan være registrert som enten aksjeselskap eller enkeltmannsforetak, alternativt mer spesielle foretaksformer som DA eller ANS. Det har betydning for kravene til bokføring og hvordan regnskapet speiler økonomien. I aksjeselskap er ikke bedriftseieren involvert med uttak av penger til egne levekostnader da det utbetales som lønn. I enkeltmannsforetak vil et driftsunderskudd vanligvis vises som redusert eller negativ personinntekt for eieren (resultat-levekostnader=resultatbalanse). For eventuelt å vise disse tallene tydelig i regnskapet må eierens kredittytelse da bokføres som en balansepost, og regnskapet vil på den måten mer kunne ligne regnskapet i et aksjeselskap med tydeligere informasjon.

Oppsettet av norske regnskaper

Årsregnskapet i Norge består av 4 hoveddeler: Resultat, balanse, kontantstrøm og noteopplysninger. Resultatet viser selskapets inntjening og lønnsomhet. Balansen viser hva selskapet eier (debet) og hvordan det er finansiert (kredit). Kontantstrømanalysen viser hvilke kontantstrømmer som kommer som en følge av selskapets virksomhet, gjerne splittet opp i de tre hovedaktivitetene; drift, finansiering og investering. Noteopplysningene skal gi ytterligere forklaringer som ikke kommer fram i regnskapstallene og gi opplysninger blant annet om selskapets største eiere og hva som er utbetalt i styrehonorarer. Årsrapporten består av årsregnskapet (med de fire hoveddeler) + årsberetningen.

Regnskapsprinsipper

Regnskapsføring i Norge skal ifølge regnskapsloven gjøres i samsvar med følgende fem prinsipper[2]:

  • Inntekt skal resultatføres når den er opptjent (opptjeningsprinsippet).
  • Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt (sammenstillingsprinsippet).
  • Urealisert tap skal resultatføres (forsiktighetsprinsippet).
  • Ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme periode.

 

Start nå – gå til bestilling

Merverdiavgiftssystem

Håndtering av merverdiavgift er en viktig del av et regnskapsprogram. Merverdiavgift er en generell forbruksavgift (skatt) på verdien som blir lagt til varer eller tjenester (avanse) i hvert produksjons- eller handelsledd i innenlandsk omsetning.

For hvert ledd varen passerer i handelskjeden blir en verdi (produksjonskostnader + fortjeneste = avanse) lagt til varen. Denne tillagte verdien er ikke bare et uttrykk for at selger ønsker avanse for å bearbeide varen. Den er også et uttrykk for at varen er tilført en faktisk verdi, for eksempel gjennom bearbeiding/foredling av varen eller gjennom transport av varen fra et sted hvor det ikke finnes noe marked for den, til et sted hvor det finnes et marked.

Følgelig skal merverdiavgiften (i motsetning til sisteleddsavgifter) beregnes og betales i alle omsetningsledd. Dette skjer på den måten at kjøper betaler merverdiavgift av hele det beløpet varen koster (eksklusive merverdiavgift) minus den merverdiavgift som kjøper selv krever inn når kjøper videreselger den bearbeidete varen til en ny kjøper.

På den måten innkrever hver selger merverdiavgift fra sin kjøper, som han så betaler inn til staten. Samtidig har selgeren fradragsrett for den merverdiavgiften han selv har betalt når han kjøpte (rå)varen og andre ting som er nødvendig for produksjonen. Sluttproduktets forbruker har ikke noen å selge produktet til. Når derfor sluttproduktets forbruker betaler merverdiavgift av hele produktets verdi (ekskl. mva.) til forhandleren (utgående merverdiavgift), så trekker forhandleren fra all merverdiavgift som han har betalt tidligere for å kjøpe og bearbeide varen (inngående merverdiavgift), før han sender differansen til staten.

Men selv om hvert enkelt salgsledd har innkrevet merverdiavgift av kjøpeleddet, og innbetalt differansen mellom utgående merverdiavgift og inngående merverdiavgifter til staten, så er det sluttbrukeren, dvs. forbrukeren, som faktisk betaler hele merverdiavgiften. Den endelige
størrelsen på merverdiavgiften utgjøres av summen av de avgiftene som blir beregnet fra alle de suksessive verdiøkningene (avansene). Derfor er merverdiavgiften en forbrukeravgift, det vil si en flat skatt på forbruk av alt fra mat til persontransport.

Næringsdrivende med en årlig omsetning over en minstegrense er registreringspliktige i merverdiavgiftsmanntallet og skal beregne merverdiavgift av sin omsetning (utgående avgift), men har rett til fradrag for merverdiavgift som er påløpt ved kjøp av varer og tjenester til
bruk i virksomheten (inngående avgift). Retten til å fradragsføre all inngående merverdiavgift, selv om den er større enn utgående merverdiavgift, medfører at avgiften ikke belastes de avgiftspliktige virksomhetene i omsetningskjeden.

Det er pliktig å benytte regnskapsprogram dersom årlig omsetning er over kr 50 000. Under denne omsetningen er det fritak for å benytte et digitalt regnskapsprogram.

Norge

I Norge i 2018 er den generelle satsen for merverdiavgift 25 % , for næringsmidler 15 %, og for bl.a. persontransport, hotellovernattinger og kinobilletter 12 %.

Merverdiavgiften utgjør en betydelig del av den norske statens inntekter.

I Norge vedtas merverdiavgiften, på samme måte som de øvrige skattene til statskassen, av Stortinget i medhold av Grunnlovens § 75 a. Dette skjer gjennom det årlige stortingsvedtaket om merverdiavgift. I vedtaket fastsettes satsene for merverdiavgiften. De nærmere reglene for merverdiavgiften er gitt i merverdiavgiftsloven av 19. juli 2009 og i merverdiavgiftsforskriften av 16. desember 2009.

Næringsdrivende og offentlig virksomhet skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven til sammen har oversteget 50 000 kroner i en periode på tolv måneder. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er
beløpsgrensen 140 000 kroner.

Det skal i utgangspunktet beregnes merverdiavgift ved omsetning av alle varer og tjenester. En rekke tjenester er imidlertid eksplisitt unntatt for merverdiavgift. Dette gjelder bl.a. helsetjenester, sosiale tjenester, undervisningstjenester, finansielle tjenester og offentlig
myndighetsutøvelse. Tjenester på kultur- og idrettsområdet og omsetning som skjer av frivillige organisasjoner er også unntatt for merverdiavgift.

Hvis selger krever inn mindre merverdiavgift fra kjøper (utgående merverdiavgift) enn det han betaler ut når han kjøper inn nødvendige varer (inngående merverdiavgift), så får han allikevel fullt fradrag for den inngående merverdiavgiften.

Unntak fra avgiftsplikt er omsetning som faller helt utenfor merverdiavgiftsloven (LOV 2009-06-19 nr 58: Lov om merverdiavgift). Virksomheter som bare har slik omsetning, skal ikke registreres i Merverdiavgiftsregisteret, og har ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift.

Fritak for avgiftsplikt er omsetning som faller innenfor merverdiavgiftsloven, men hvor det i loven er fastsatt at det ikke skal beregnes utgående merverdiavgift, såkalt nullsats. Ved slik omsetning gjelder merverdiavgiftslovens regler fullt ut, blant annet reglene om fradrag for
inngående merverdiavgift. Varer og tjenester som etter loven kan omsettes uten beregning av utgående merverdiavgift, kalles «omsetning som er fritatt for merverdiavgift.»

Det finnes en rekke fritak for merverdiavgift. Dette gjelder bl.a. aviser, tidsskrift, bøker, elektrisk kraft til husholdningsbruk i Nord-Norge og elbiler. Denne type varer og tjenester registreres med såkalt nullsats.

På Svalbard er det ikke noen merverdiavgift.

 

Start nå – gå til bestilling